Å berolige en gråtende baby og forstå deres behov
Det at babyer gråter og er vanskelige å roe ned, kan føles ekstremt stressende som foreldre. Men gråt er en av måtene babyer kommuniserer sine behov til foreldrene på, og vår jobb er ikke å sørge for at babyen aldri gråter. Vår oppgave er å være der, berolige barnet og prøve å forstå om det ligger et behov bak gråten som vi må dekke.
Når babyer føler at noe ikke er bra, signaliserer de det og bruker ofte stemmen ved å sutre eller gråte. Dette skyldes ofte sult, ønske om amming (som kan ha flere årsaker enn sult, for eksempel behov for trøst eller trygghet), tretthet, trøst eller hjelp til å bli kvitt ubehag (for eksempel en våt bleie) eller midlertidig smerte.
Det finnes imidlertid også situasjoner der babyer gråter og kan være svært vanskelige å berolige, og der det kan være behov for mer konkrete tips og hjelp, for eksempel når nyfødte gråter etter fødselen, når en baby er overstimulert, overtrøtt eller hvis babyen har kolikk eller er syk.
Forbli rolig når babyen gråter
Som nybakte foreldre er det lett å bli stresset når babyen gråter og prøve å finne årsaken til gråten.
Gråt i seg selv er ikke farlig, og din oppgave som forelder er ikke først og fremst å få babyen til å slutte å gråte så fort som mulig – men å reagere rolig og trygt på babyens signaler og deretter rolig og metodisk forsøke å hjelpe babyen med å få dekket sine behov.
Forsøk å bli venn med babyens gråt, og når det skjer, prøv først å roe ned babyen litt og deretter rolig prøve å finne ut hva babyen trenger. Stol på at du kommer dit, og øv deg på at det er greit at babyen gråter i mellomtiden.
Forstå babyens behov – trinn for trinn
Etter hvert som du blir bedre kjent med babyen din, blir det lettere å forstå behovet bak gråten. I mellomtiden er det lurt å tenke steg for steg.
Tenk over om det er noe som gjør babyen ukomfortabel. Det kan være alt fra at babyen har tisset/bæsjet eller ligget på armen på en ubehagelig måte.
Berolige med lyd og berøring
Å snakke til babyen på en beroligende måte og berøre den, for eksempel ved å stryke den over hodet eller ta den opp, kan bidra til å roe babyen ned. Stemmen og berøringen din forteller babyen at du er der for å hjelpe babyen med å håndtere behovene sine³. Selv «hysjelyder» og hvit støy kan virke beroligende på babyen⁴. Mens du prøver å berolige eller få babyen til å sovne, kan du lage en kontinuerlig hysjelyd med stemmen eller spille av en innspilt hvit støy. I Napper kan du spille av mer enn 30 forskjellige hvit støy- og sovelyder.
Berolige med amming/flaske eller smokk
Suging er smertelindrende og beroligende for babyen. Amming eller flaskemating kan også tilfredsstille babyens sult og gjøre babyen roligere⁵. Hvis du ammer, kan man ofte prøve å gi brystet som et første skritt. Amming oppfyller mange flere funksjoner enn bare sult. Det er både mettende, beroligende og smertelindrende, og kan hjelpe barnet til å slappe av hvis det er trøtt eller overstimulert. Det finnes ingen dårlige grunner til at babyen ønsker å komme til brystet.
Det er generelt positivt for ammingen å «amme fritt» – det vil si å amme så mye som barnet ønsker, bortsett fra hvis du har såre brystvorter og trenger å gi dem en liten pause av og til⁵. Da kan det være lurt å prøve å berolige ved å bære og vugge eller gi en smokk hvis barnet nettopp har spist ordentlig. Hvis barnet må ammes i en slik situasjon, kan et brystskjold være en midlertidig løsning (at du trenger en pause selv om du ikke er sår, er også en god grunn).
Hvis babyen får flaske, kan du prøve en flaske eller en smokk, avhengig av om babyen nylig har spist eller ikke, og avhengig av hvordan matingsrutinene ser ut.
Berolige med bæring og vugging
Å bære babyen i armene, sjalet eller selen mens du går rundt eller vugger eller gir en gyngende bevegelse er også beroligende for babyen⁶.
Den gyngende bevegelsen antas også å minne babyen om livet i livmoren som kan ha en beroligende effekt. Hvis du ikke kan gå rundt, er et tips å sitte på en stor pilatesball og vugge forsiktig (ikke sprette) med babyen i armene, selen eller sjalet. Pilatesballen bør være stor nok til at hoftene er over knærne, men føttene bør være godt forankret i gulvet slik at du sitter stødig.
Når du vugger babyen, er det viktig å huske at bevegelsene skal være små og myke – aldri kraftige ristinger.
Når babyen gråter mye etter fødselen
Noen ganger gråter babyer mye det første døgnet etter fødselen. Det kan skyldes at de har smerter eller er ømme etter fødselen, for eksempel i hodet på grunn av trykket og passasjen gjennom bekkenet, eller fra såret hvis de har fått en skalpelektrode (en måte å måle barnets hjerterytme på under fødselen som settes inn med en liten skrue i huden på barnets hode). Snakk med jordmor eller barnelege hvis du mistenker at barnet gråter på grunn av smerter. Ofte går det ganske fort over, og det kan være fint å vite. Du kan også prøve å være oppmerksom på om babyen er øm på et bestemt område og være ekstra forsiktig med å berøre akkurat der.
Kolikk
Hvis babyen din gråter regelmessig i flere timer (i perioder eller intervaller) mer enn 3 dager i uken, ofte på omtrent samme tid på døgnet, kan årsaken være kolikk. Kolikk er vanligst når barnet er mellom 2 uker og 5 måneder gammelt og går vanligvis over av seg selv.
Årsaken til kolikk er ennå ikke kjent, men det finnes ting du kan prøve for å lindre barnets ubehag. Den amerikanske barnelegen Harvey Karp har oppsummert en metode for å berolige kolikkbabyer, kalt de 5 s-ene, som du kan lese mer om her.
Hvis du mistenker at barnet ditt har kolikk, kan det være lurt å snakke med helsesøster for å få råd og tips om hvordan du kan lindre barnets ubehag.
Sykdom
Det kan være medisinske tilstander som gjør at babyer gråter på en måte som ikke er normal, for eksempel allergier, urinveisinfeksjoner eller spedbarnsrefluks. Ta kontakt med helsetjenesten hvis du merker at barnet gråter intenst og er utrøstelig (spesielt hvis det nylig har fått rotavirusvaksine) eller hvis du merker at barnet ikke er seg selv og gråter på en annen måte enn vanlig, stønner, klynker eller er svakt og ikke klarer å spise.
1. Howard CR, Lanphear N, Lanphear BP, Eberly S, Lawrence RA. Parental responses to infant crying and colic: the effect on breastfeeding duration. Breastfeed Med. 2006;1(3):146–55., https://www.liebertpub.com/doi/abs/10.1089/bfm.2006.1.146
2. Karp, H. (2002). The Happiest Baby on the Block. Bantam Books.
3. Mrljak R, Arnsteg Danielsson A, Hedov G, Garmy P. Effects of infant massage: A systematic review. Int J Environ Res Public Health. 2022 May 24;19(11):6378. doi: 10.3390/ijerph19116378. PMID: 35681968; PMCID: PMC1979989., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35681968/
4. J A Spencer, D J Moran, A Lee, and D Talbert. White noise and sleep induction., https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1792397/#:~:text=We%20studied%20two%20groups%20of,help%20mothers%20settle%20difficult%20babies.
5. World Health Organization. Breastfeeding [Internet]. Geneva: World Health Organization; [cited 2024 Mar 15]., https://www.who.int/health-topics/breastfeeding#tab=tab_1
6. Hunziker UA, Barr RG. Increased carrying reduces infant crying: A randomized controlled trial. Pediatrics. 1986 May;77(5):641–8., https://pediatrics.aappublications.org/content/77/5/641.short
7. Leung A, Lemay J. Infantile colic: a review. J R Soc Promot Health. 2004;124(4):162–6., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15301313/