Søvnregresjon – aldre, årsaker og tips

Publisert
Oppdatert
Hanna Pauser
Skrevet av , Sertifisert doula og innholdsskaper for Napper
Iris Ciba
Medisinsk kontrollert av , Dr. med., overlege i pediatri
A bother kisses a sleeping baby on the forehead

Informasjonen i denne artikkelen er beregnet på friske, fullbårne babyer. Følg alltid råd gitt av barnelege, helsesøster eller annet helsepersonell. Hvis du er bekymret for barnets helse, konsulter fastlegen din.

Når en babys søvn plutselig forverres uten en åpenbar grunn, kalles det noen ganger søvnregresjon. Her forklarer vi hva det betyr og gir noen tips om hvordan du håndterer det.

Hva er søvnregresjon?

Søvnregresjoner er perioder der barnets vanlige søvnmønster forstyrres, noe som gjør det vanskeligere for barnet å sovne eller sove hele natten. Det er vanlig at barn går gjennom flere søvnregresjoner i løpet av de første leveårene, og disse fasene kan være utfordrende for både barnet og foreldrene.

Hvordan viser søvnregresjoner seg?

Søvnregresjoner kan vise seg på ulike måter, avhengig av barnets alder og personlighet. Vanlige tegn er innsovningsproblemer, hyppigere oppvåkninger om natten, økt gråt eller ubehag om natten og kortere lur.

Tegn på søvnregresjon hos barnet ditt kan blant annet være:

  • Våkner oftere om natten

  • Søvnvegring, for eksempel ved å bli opprørt eller nekte å legge seg

  • Går fra å ta lengre lurer til bare å ta korte lurer

  • Vil ikke sove i det hele tatt, selv om det er tydelig at de er trøtte

  • Begynner plutselig å våkne veldig tidlig om morgenen

  • Blir urolig ved leggetid eller sovetid og vil bare sove på eller i nærheten av deg

  • Søvnmønsteret eller atferden rundt søvnen forverres og varer lenger enn bare noen få dager

For å finne ut om det dreier seg om en søvnregresjon, er det viktig å utelukke sykdom eller tannfrembrudd, som også kan påvirke søvnen på lignende måter.

Merk: Hvis noe virker uvanlig – som at babyen gråter intenst, ikke oppfører seg som seg selv eller viser tegn på smerte – er det viktig å snakke med helsestasjonen eller oppsøke legehjelp.

Søvnregresjon kontra tannfrembrudd

Det kan noen ganger være vanskelig å se forskjell på tannfrembrudd og søvnregresjon. Vanligvis forårsaker ikke tannfrembrudd mye ubehag, men barnet kan oppleve kløe i munnen, sikle mer og ha tannkjøtt som er irritert, rødt og litt hovent. Dette kan påvirke både humøret og søvnen i noen dager.

Tannfrembrudd forstyrrer vanligvis søvnen i kortere tid – ofte bare 1–3 dager før tannen blir synlig – mens en søvnregresjon kan vare i flere uker i stedet for bare noen få dager.

Du vet at det er tannfrembrudd når du ser den lille delen av tannen som bryter seg gjennom tannkjøttet. Før det kan du legge merke til andre tegn på tannfrembrudd, som for eksempel

  • Hevelse i tannkjøttet

  • Økt sikling (f. eks. må du kanskje bytte våte smekker ofte)

  • Et større ønske om å bite på ting, som fingre og leker

  • Redusert interesse for fast føde (på grunn av sårhet i munnen), og foretrekker å ammes / få flaske

I hvilken alder er søvnregresjoner vanlig?

Alle barn utvikler seg i sitt eget tempo, så søvnmønsteret kan også endre seg i ulik takt. Det er imidlertid visse aldre der søvnregresjon er mer vanlig. To viktige tidspunkter for søvnregresjon er rundt 4 måneder og 8 måneder. Når det er sagt, finnes det individuelle forskjeller, og noen babyer kan vise tegn på søvnregresjon litt tidligere eller senere (som å oppleve 4-månederssøvnregresjon rundt 3 eller 5 måneder). Nedenfor har vi listet opp de vanligste aldrene for søvnregresjon.

Rundt 4 måneder: I denne alderen går babyen gjennom en viktig utviklingsfase, både fysisk og mentalt. En av de største endringene som kan påvirke søvnen (og som bidrar til den velkjente søvnregresjonen ved fire måneder), er overgangen fra et nyfødt søvnmønster til mer voksenlignende søvnstadier og -sykluser. Barnet går nå gjennom ulike søvndybdestadier, noe som kan føre til hyppigere nattlige oppvåkninger.

I løpet av denne tiden blir babyen også mer oppmerksom på omgivelsene sine, noe som kan føre til separasjonsangst i situasjoner som ikke plaget dem før. Barnet kan også bli mer følsomt for forskjeller i omgivelsene mellom innsovning og oppvåkning, for eksempel når det blir vugget i armene dine og ligger alene i en babyseng.

I tillegg er babyen opptatt med å øve på nye ferdigheter i løpet av dagen, som hånd-øye-koordinasjon og å prøve å snu seg rundt. All denne nye aktiviteten kan føre til overstimulering, noe som kan forverre søvnkvaliteten og bidra til mer utfordrende leggetider – enten det gjelder dagsøvn eller nattesøvn.

Rundt 8–10 måneder: Når babyen er rundt 8 måneder gammel, går den inn i en ny intens utviklingsfase. Det skjer mye med motorikken rundt denne tiden – mange babyer begynner å krabbe eller til og med å stå på egen hånd, og disse milepælene kan påvirke søvnvanene deres. I tillegg begynner mange barn å få tenner i denne alderen, noe som kan føre til mildt ubehag som forstyrrer søvnen.

Fra barnet er rundt 7 måneder, endrer ofte søvnmønsteret seg slik at de trenger å være våkne lenger før de føler seg trøtte nok til å sove. Dette kan føre til at babyen begynner å vegre seg mot dagens siste lur, eller til og med hopper helt over den, noe som igjen fører til at den blir overtrøtt ved leggetid.

Rundt 16–19 måneder: I denne alderen gjennomgår barnet ditt sannsynligvis en rekke viktige utviklingsmessige milepæler, som å lære å gå, utvide ordforrådet sitt og forbedre det sosiale samspillet. Som med alle store milepæler kan søvnen bli forstyrret en stund, ettersom de lett kan bli overstimulerte.

I løpet av denne tiden begynner de også å utvikle en bedre forståelse av årsak og virkning, og de begynner å utforske hvordan handlingene deres påvirker omgivelsene. Dette kan føre til mer utfordrende leggetider – enten det gjelder dag eller natt – når barnet ditt eksperimenterer med å hevde sin egen vilje.

Mange foreldre merker også at barnet går gjennom en fase med separasjonsangst rundt denne alderen. Det kan for eksempel være at de ikke vil legge seg i det hele tatt, til tross for at de er trøtte, eller at de prøver å få deg til å bli på rommet, selv om de tidligere har sovet fint i sengen uten deg i nærheten.

Rundt denne tiden endrer søvnmønsteret seg ofte, og de kan være klare til å gå fra to til én lur. Hvis denne overgangen ikke har skjedd ennå, kan det føre til at barnet ikke er trøtt ved leggetid (eller vegrer seg for å sove i det hele tatt), eller at det sliter med den andre luren. Hvis overgangen allerede har skjedd, kan de trenge litt tid til å tilpasse seg. Det kan også hende du må justere leggetiden for å unngå at de blir overtrøtte.

2–3 år: I denne alderen gjennomgår barn perioder med intens utvikling som kan forstyrre søvnen. Motorikken tar store sprang når de begynner å løpe, hoppe, klatre, sparke og kaste ting. I denne perioden blir barna også mer selvstendige og sosialt nysgjerrige, og de tester ofte grenser og sier oftere «nei», noe som kan føre til maktkamper rundt leggetid. Mareritt eller mørkeredsel kan også bli vanligere, noe som kan føre til mer forstyrret søvn.

Det er også vanlig at barn slutter å sove om dagen rundt denne alderen. Denne overgangen kan noen ganger føre til overtrøtthet mens barnet tilpasser seg, eller før du har fått sjansen til å justere leggetiden. Lurene kan også bli inkonsekvente – de kan sove i barnehagen av gammel vane, men hoppe over lurene hjemme i helgene, noe som gjør rutinene litt uklare og vanskeligere å følge.

Hvor lenge varer søvnregresjoner?

Søvnregresjoner varer vanligvis mellom 2–6 uker, men noen ganger kan effekten på søvnen vare lenger etter hvert som nye rutiner og vaner etableres. Derfor er det nyttig å være oppmerksom på de justeringene du gjør, og bevisst skape nye rutiner både under og etter disse endringene i barnets søvn.

Hva kan man gjøre for å forbedre søvnen under en regresjon?

Søvnregresjoner varer ofte i 2–6 uker, men effekten på søvnen kan noen ganger vedvare lenger, avhengig av hvordan søvnvanene påvirkes. Hvis foreldrene for eksempel begynner å amme eller gi flaske oftere om natten når babyen våkner i løpet av 4-månedersregresjonen, kan dette føre til at babyens kaloriinntak forskyves mer mot nattestid, noe som igjen fører til hyppigere nattlige oppvåkninger som varer lenger. På samme måte kan justeringer som gjøres i løpet av søvnregresjonen ved 8 måneder, 18 måneder og 2–3 år føre til at effekten varer lenger enn bare noen få uker.

For å unngå å bli sittende fast i en negativ syklus, er det nyttig å lese seg opp på og forstå de underliggende årsakene til søvnregresjonen for ditt barns spesifikke alder.

Les mer her:

Du kan også bruke Napper til å justere søvnplanen din, se statistikk og mønstre, og få tips og råd om hvordan du kan navigere i søvnregresjoner.

1. Karp H. Don't Get Blindsided by the 3- to 4-Month Sleep Regression [Internet]. Happiest Baby., https://www.happiestbaby.com/blogs/baby/4-month-sleep-regression

2. Macknin M, Piedmonte M, Jacobs J, Skibinski C. Symptoms associated with infant teething: A prospective study. Pediatrics. 2000;105(4):747-52. , hhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10742315/

3. Friedemann ML, Emrich KA. Emergence of infant sleep-wake patterns in the first three months after birth. Int J Nurs Stud. 1978;15(1):5-16. doi:10.1016/0020-7489(78)90009-3., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/245357/

4. Thoman EB, McDowell K. Sleep cyclicity in infants during the earliest postnatal weeks. Physiol Behav. 1989;45(3):517-22. doi:10.1016/0031-9384(89)90067-x., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/2756043/

5. Taking Cara Babies. Sleep Regressions [Internet]., https://takingcarababies.com/sleep-regressions?srsltid=AfmBOoplg1oj5J5Y40H4lEXradCiIdfdIneO-GReQGAPWLwaiuDS2ji6