I denne artikkelen setter vi menn i samtalens sentrum. Ikke som biroller i oppdragelseshistorien, men som hovedpersoner med sine egne unike utfordringer, seire og perspektiver. Fordi fars psykiske helse er et nytt interesseområde som begynner å bli mer anerkjent i forskningen. Så hent deg litt kaffe i favorittkoppen din, og la oss dykke ned i hva fedre egentlig opplever, fra øyeblikkene midt på natten som ingen snakker om, til seirene som fortjener å feires. Skål for fedrene som skriver en ny historie om hvordan farsrollen kan se ut: rotete, ærlig, støttende og ekte.
Farsdagskortene tegner et pent bilde: pappa som superhelten som kan fikse alt, helgens pannekakekokk, han som gjør alt bedre med en klem. Og vet du hva? Noen ganger er det helt sant. Men bak farsdagsmilene og «Verdens beste pappa»-koppene skjuler det seg en historie som sjelden får plass på gratulasjonskortene: den ekte, ufiltrerte opplevelsen av det moderne farskapet.
Her er noe som kanskje overrasker deg: En metaanalyse av 43 studier fra 16 land rapporterte en forekomst av depresjon hos fedre på 10 % i løpet av det første året etter fødselen, mer enn dobbelt så høy som 12-månedersforekomsten på 4,8 % blant menn i den generelle befolkningen.
Likevel snakker vi fortsatt om fødselsdepresjon som om det utelukkende er en «mammagreie».
Forskningen forteller en historie som mange fedre kjenner seg igjen i, men som de sjelden gir uttrykk for: Farskapet er forbundet med både betydelig forhøyede nivåer av stress, angst og depresjon, men også med glede, stolthet og emosjonell modning.
En fersk forskningsrapport viste at fedres psykiske helse så ut til å forverres to år før barnets ankomst og forbedres to år etter. Tenk på det på denne måten: Mens gravide partnere får regelmessige undersøkelser av sitt fysiske og emosjonelle velvære, spør vordende fedre seg ofte: «Har jeg lov til å slite med dette?»
Vi må begynne å anerkjenne farskapet som en grunnleggende overgang i livet, som starter lenge før barnet kommer og fortsetter langt inn i småbarnsalderen.
Når vi snakker om utmattelse hos nybakte foreldre, er det som regel mødrene som står i fokus. Etter den kraftige nedgangen i søvntilfredshet og søvnlengde i løpet av de første månedene etter fødselen, er ingen av foreldrenes søvn helt tilbake på samme nivå som før de ble foreldre, før så mye som seks år etter fødselen av deres første barn. Seks år. La det synke inn.
Forskning viser noen fascinerende innsikter om hvordan fedre opplever søvnutfordringer på en annen måte:
Den usynlige byrden: Dårlig søvn hos far sameksisterer med depresjonssymptomer og svekkede relasjoner. Likevel er det mindre sannsynlig at fedre får søvnproblemene sine anerkjent eller behandlet.
Presset fra å ha den støttende rollen: Mange fedre føler at de må «ta seg sammen» for partneren sin, noe som fører til at de minimerer sine egne søvnproblemer.
Forventninger på jobben: Selv om fedre har fått bedre rettigheter i forbindelse med foreldrepermisjon, opplever mange fedre et press for å komme raskt tilbake på jobb, noe som skaper en kombinasjon av søvnmangel og prestasjonsforventninger.
Her er noe revolusjonerende: Et enkelt, billig og ikke-stigmatiserende spørsmål om søvn kan være en inngangsport til å diskutere psykisk helse med fedre etter fødselen.
I stedet for å spørre: «Hvordan takler du å være far?», forestill deg at helsearbeidere bare spør: «Hvordan sover du?» Denne lille endringen kan åpne døren til viktige samtaler om fars velvære.
Marcus, far til tvillinger på åtte måneder: «Ved hver eneste konsultasjon spør alle hvordan kona mi har det, hvordan hun sover og om hun trenger støtte. Jeg står der og ser sikkert ut som om jeg ikke har sovet på flere uker, og ingen tenker på å spørre. Det er som om jeg er usynlig, med mindre de trenger at jeg fyller ut papirer.»
David, førstegangspappa: «Jobben forventet at jeg skulle være like produktiv, kona mi trengte støtte, og babyen trengte alt … Jeg druknet, men følte at å innrømme det ville gjøre meg til en dårlig far. Menn skal vel ikke slite med dette?»
Sam, trebarnsfar: «Til slutt snakket jeg med legen min om at jeg følte meg overveldet, og han sa bare: 'Det er normalt, det blir lettere.' Men jeg spurte ikke om det var normalt – jeg ba om hjelp. Det er en forskjell.»
Tradisjonelle maskulinitetsnormer skaper ytterligere barrierer:
Forsørgerpresset: Mange fedre føler et sterkt press om å være den økonomiske forsørgeren samtidig som de skal være følelsesmessig til stede.
«Fiks det»-mentaliteten: Menn er sosialisert til å løse problemer, men noen utfordringer i foreldrerollen kan ikke «fikses» – man må utholde og tilpasse seg dem.
Utfordringer med å uttrykke følelser: Menn er vanligvis mer villige til å innrømme utmattelse, irritabilitet og søvnforstyrrelser enn til å fortelle om tristhet, verdiløshet eller skyldfølelse.
Progressive helsevesener begynner å anerkjenne fedres behov:
Inkluderende språkbruk: Bruk av «foreldre» i stedet for bare «mødre» i opplæringsmateriell
Spesifikke ressurser for fedre: Noen organisasjoner tilbyr nå støttegrupper for fedre
Inkludering av partneren: Oppmuntre begge foreldrene til å delta på konsultasjoner
Utvidet pappapermisjon: Flere bedrifter normaliserer at far tar lengre permisjon
Fleksible arbeidstider: Anerkjennelse av at fedre trenger fleksibilitet i forbindelse med avtaler og akutte situasjoner i familien
Psykisk helsehjelp: Bedriftsleger som spesifikt tar for seg fars psykiske helse
Fedre skaper sine egne støttenettverk:
Pappagrupper: Fra turgrupper til kafétreff – fedre kommer i kontakt med hverandre
Nettsamfunn: Grupper på sosiale medier der fedre kan dele erfaringer anonymt
Pappanettverk på arbeidsplassen: Yrkesgrupper som normaliserer samtaler om balansen mellom jobb og fritid
Hos Napper ser vi hver dag fedre som er fast bestemt på å være tilstedeværende og engasjerte partnere, ofte på bekostning av sitt eget velvære.
Når fedre får bedre søvn, viser forskningen:
at fedres engasjement i felles aktiviteter med barna, som lesing og lek, er relatert til lavere oppdragelsesstress hos mødrene
bedre emosjonell regulering i løpet av de utfordrende småbarnsøyeblikkene
forbedret tålmodighet under legging
En ting vi hører ofte: «Jeg hjelper til med leggingen.» Du hjelper ikke til; du er forelder. Par som deler på omsorgen for babyen kjennetegnes av en høyere grad av støtte og lavere nivåer av stress, noe som har en beroligende og positiv innflytelse på familiemiljøet og bidrar til et bedre søvnmønster.
Fars psykiske helse ser ut til å være relatert til økt internaliserende og eksternaliserende atferd hos barnet, men hver av lidelsene hadde ulike risikofaktorer. Å ta vare på den mentale helsen din er ikke egoistisk, men snarere en viktig del av det å være forelder.
Alle fedre har følt seg overveldet på et eller annet tidspunkt. Du er ikke mislykket fordi du sliter. Du er et menneske, og vi mennesker er ikke skapt for å oppdra barn i isolasjon og samtidig prestere perfekt på jobb og i parforhold.
Endring av helsetilbudet: Det er et universelt behov for større bevissthet om fars psykiske helse i fødselsomsorgen og nødvendigheten av tilgjengelig, hensiktsmessig og betimelig støtte.
Arbeidskultur: Virkelig anerkjennelse av at fedre er fullverdige foreldre, ikke deltidshjelpere
Forskningsinvesteringer: Flere studier som inkluderer fedre som primære deltakere, ikke bare sekundære kilder
Bygg landsbyen din tidlig: Ikke vent med å be om hjelp til du holder på å drukne. Ta kontakt med andre fedre, bli med i pappagrupper eller begynn å snakke med andre foreldre ved henting.
Sett ord på det du opplever: «Jeg sliter med søvnmangel og føler meg overveldet» er mer nyttig enn «Det går bra».
Stå opp for deg selv: Hvis legen avviser bekymringene dine, bør du finne en som ikke gjør det. Din mentale helse er viktig.
Vær et forbilde for emosjonell intelligens: Barna dine ser hvordan du håndterer stress, uttrykker følelser og ber om hjelp.
Måten du er far på, påvirker ikke bare barna dine som barn, det påvirker også hva slags foreldre de en dag kan bli. Studier viser også at fars grad av engasjement i barna, deltakelse i barnerelaterte gjøremål og samarbeidsvilje i foreldreskapet er relatert til mors stress.
Oversettelse: Når fedre har det bra og er aktive foreldre, gagner det hele familien.
Overgangen til farsrollen er et kritisk tidspunkt for å støtte menns psykiske helse og, i forlengelsen av dette, familiens velvære. Til alle fedre som leser dette: Dine opplevelser har betydning. Det du sliter med, er ekte. Din mentale helse er viktig. Og ja, du fortjener støtte som er laget for deg, ikke bare tilpasset fra andres behov.
Vi feirer ikke bare fedrene som har kontroll på alt. Vi feirer dem som finner ut av det underveis, som ber om hjelp når de trenger det, og som viser barna sine at ekte styrke inkluderer sårbarhet.
Når du går i sirkler med en gråtende baby i armene og lurer på om du er skapt for dette, så husk: Du er ikke alene. Du er en del av en generasjon fedre som omdefinerer hva det vil si å være pappa. Og det er verdt å feire.
1. Panter‑Brick C, Burgess A, Eggerman M, McAllister F, Pruett K, Leckman JF. Practitioner review: Engaging fathers–recommendations for a game change in parenting interventions based on a systematic review of the global evidence. J Child Psychol Psychiatry. 2014;55(11):1187–1212. doi:10.1111/jcpp.12280., https://doi.org/10.1111/jcpp.12280
2. Yogman M, Garfield CF, Committee on Psychosocial Aspects of Child and Family Health. Fathers' roles in the care and development of their children: The role of pediatricians. Pediatrics. 2016;138(1):e20161128. doi:10.1542/peds.2016-1128., https://doi.org/10.1542/peds.2016-1128
3. Davis RN, Davis MM, Freed GL, Clark SJ. Fathers' depression related to positive and negative parenting behaviors with 1‑year‑old children. Pediatrics. 2011;127(4):612–618. doi:10.1542/peds.2010-1779., https://doi.org/10.1542/peds.2010-1779
4. Sweeney S, MacBeth A. The effects of paternal depression on child and adolescent outcomes: a systematic review. J Affect Disord. 2016;205:44–59. doi:10.1016/j.jad.2016.05.073., https://doi.org/10.1016/j.jad.2016.05.073
5. Garfield CF, Duncan G, Rutsohn J, McDade TW, Adam EK, Coley RL, Chase‑Lansdale PL. A longitudinal study of paternal mental health during transition to fatherhood as young adults. Pediatrics. 2014;133(5):836–843. doi:10.1542/peds.2013-3262., https://doi.org/10.1542/peds.2013-3262
6. Wynter K, Francis LM, Fletcher R, McBride N, Dowse E, Wilson N, Macdonald JA, et al. Sleep, mental health and wellbeing among fathers of infants up to one year postpartum: a scoping review. Sleep Med Rev. 2020;54:101357. doi:10.1016/j.smrv.2020.101357., https://doi.org/10.1016/j.smrv.2020.101357
7. Macdonald JA, et al. How are you sleeping? Starting the conversation with fathers about their mental health in the early parenting years. J Affect Disord. 2021;281:727–737. doi:10.1016/j.jad.2020.11.081., https://doi.org/10.1016/j.jad.2020.11.081
8. Richter D, Krämer MD, Tang NKY, Montgomery‑Downs HE, Lemola S. Long‑term effects of pregnancy and childbirth on sleep satisfaction and duration of first‑time and experienced mothers and fathers. Sleep. 2019;42(4):zsz015. doi:10.1093/sleep/zsz015., https://doi.org/10.1093/sleep/zsz015
9. Scarlett H, Wiernik E, van der Waerden J. Longitudinal trajectories and associated risk factors of paternal mental illness in the nine years surrounding the transition to fatherhood. J Affect Disord. 2024;362:363–374. doi:10.1016/j.jad.2024.07.008., https://doi.org/10.1016/j.jad.2024.07.008
10. Paulson JF, Bazemore SD. Prenatal and postpartum depression in fathers and its association with maternal depression: a meta-analysis. JAMA. 2010;303:1961–1969. doi:10.1001/jama.2010.605., https://doi.org/10.1001/jama.2010.605