Yrkesaktive foreldres guide til fleksibel arbeidstid: Slik ivaretar du dine behov

Publisert
Oppdatert
Maiya Johnson
Skrevet av , Creative Copywriter at Napper

Å balansere karriere og foreldreskap er ingen enkel sak. Med møter, tidsfrister og de endeløse kravene som følger med omsorgen for et barn, er det lett å føle seg overarbeidet. Men hva om du ikke måtte velge mellom å være en god forelder og å prestere på jobb? Fleksible arbeidstider kan være nøkkelen til å finne denne balansen.

Fleksibilitet på jobben handler ikke bare om bekvemmelighet. Det handler om å lage en timeplan som gjør at du kan oppfylle arbeidsoppgavene dine og samtidig være til stede for familien. Og det beste? Flere arbeidsgivere enn noensinne er åpne for fleksible løsninger – du må bare vite hvordan du skal argumentere for det.

I denne guiden ser vi på hvordan du kan argumentere for fleksible arbeidsordninger, sette grenser og kommunisere effektivt med arbeidsgiveren din, slik at du kan trives både på jobb og hjemme.

Ulike typer fleksible arbeidsordninger

Fleksibilitet kan ta mange former, og det første steget mot å be om det du trenger, er å forstå hvilke muligheter du har.

Noen vanlige typer fleksibilitet er:

  • Tilpassede arbeidstider - for eksempel ved å begynne og slutte tidligere eller senere for å ta hensyn til barnepass.

  • Fjernarbeid – å jobbe hjemmefra på heltid eller noen dager i uken.

  • Komprimerte arbeidsuker – å jobbe lengre dager, men færre dager per uke, for eksempel fire titimersdager i stedet for fem åttetimersdager.

  • Delt stilling – to ansatte deler en fulltidsstilling.

  • Resultatbasert arbeid – fokus på resultater i stedet for faste arbeidstider.

For foreldre kan fleksibilitet være forskjellen mellom å gå glipp av barnets første skritt og å faktisk være der. Før du snakker med arbeidsgiveren din, bør du vurdere hvilken løsning som passer best til din rolle, ditt team og dine personlige behov.

Grunnene til at fleksibilitet er viktig for foreldre

Fleksibelt arbeid handler ikke bare om å forenkle hverdagen – det handler om å skape en bærekraftig balanse som gagner både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Studier viser at fleksibilitet kan føre til:

  • mer kvalitetstid med barna

  • redusert stress og risiko for utbrenthet

  • økt produktivitet i arbeidstiden

  • bedre evne til å håndtere uventede situasjoner

For arbeidsgivere kan fleksible løsninger resultere i:

  • høyere medarbeidertilfredshet og lavere gjennomtrekk

  • lavere sykefravær og mindre utbrenthet

  • en mer engasjert og motivert arbeidsstyrke

Når du tar til orde for fleksibilitet, handler det ikke bare om din egen situasjon. Du bidrar også til en mer inkluderende arbeidskultur der ansatte har bedre muligheter til å kontrollere tiden sin og prestere på sitt beste.

Slik forbereder du samtalen

Å argumentere for fleksibel arbeidstid begynner med en gjennomtenkt plan. Jo bedre forberedt du er, jo større er sjansen for at arbeidsgiveren din sier ja.

1. Identifiser ditt ideelle opplegg.

Tenk på hva du faktisk trenger. Trenger du å starte tidligere for å rekke å hente i barnehagen? Ville noen dager med fjernarbeid gjøre en forskjell? Vær tydelig på hva som fungerer best for deg og hvorfor.

2. Finn ut hva som er bedriftens policy.

Sjekk personalhåndboken eller HR-portalen for å se om det allerede finnes retningslinjer for fleksibelt arbeid. Hvis ikke noe er formalisert, kan du sjekke om en kollega har klart å forhandle seg frem til en løsning.

3. Samle argumenter for din sak.

Sjefen din vil vite hvordan en ny ordning påvirker teamet og bedriften. Kom forberedt med:

  • eksempler på din produktivitet og ytelse

  • data som viser hvordan fleksibilitet har kommet andre bedrifter til gode

  • en plan for hvordan du skal håndtere arbeidet ditt under den nye løsningen

Jo mer konkret du er, jo større er sjansen for å få forslaget ditt gjennom.

Formuler forespørselen din

Når du har gjort undersøkelser, er det på tide å presentere forslaget ditt. Hvordan du kommuniserer er minst like viktig som det du ber om.

1. Sett opp møtet til rett tid.

Velg et tidspunkt hvor sjefen din har muligheten til å lytte – ikke midt i en krise eller like før en stor frist.

2. Presentere det som en vinn-vinn.

Legg vekt på hvordan fleksible arbeidstider kommer både deg og bedriften til gode. For eksempel:

«Jeg vil gjerne tilpasse arbeidstiden min slik at den passer bedre med familieforpliktelsene mine. Det hadde gjort det mulig for meg å være mer til stede hjemme, samtidig som jeg kunne opprettholde produktiviteten og engasjementet mitt på jobben. Jeg har tenkt på hvordan jeg kan sikre fortsatt samarbeid og tilgjengelighet. Jeg vil gjerne diskutere hvordan vi kan få dette til å fungere på den beste måten for alle.»

3. Håndter eventuelle innvendinger på forhånd.

Arbeidsgiveren din kan være bekymret for teamkommunikasjon, møtetider eller rettferdighet mellom kolleger. Forslag til løsninger som:

  • å fastsette faste kjernearbeidstimer

  • å bruke chat-verktøy og digitale møter for å holde kontakten

  • å teste opplegget i en prøveperiode

En selvsikker og løsningsorientert tilnærming gjør det lettere for sjefen din å si ja.

Å sette grenser og håndtere forventninger

Når du har fått fleksibiliteten, er neste skritt å få den til å fungere – for deg, arbeidsgiveren din og familien din.

1. Sett klare grenser på jobben.

  • Bruk en delt kalender til å vise arbeidstiden din.

  • Ha faste «ikke forstyrr»-tider for å unngå avbrytelser.

  • Kommuniser dine tilgjengelige tider, og hold deg til dem.

2. Lag rutiner hjemme for å skille mellom arbeid og familieliv.

  • Ha en tydelig start- og sluttrutine for arbeidsdagen.

  • Bruk en dedikert arbeidsplass for å skille mellom arbeid og privatliv.

  • Forklar familien når du jobber og når du er tilgjengelig.

Fleksibilitet går begge veier. Vis at du er engasjert i arbeidet ditt, samtidig som du beskytter din egen tid.

Slik kan du håndtere utfordringer og tilbakeslag

Selv med en god plan kan det oppstå hindringer. Det viktigste er å være fleksibel og løse problemer når de kommer.

  • Kolleger reagerer negativt? – Vær åpen om hvordan du jobber og hvordan dere kan samarbeide.

  • Føles balansen feil? – Se over grensene dine og juster timeplanen din om nødvendig.

  • Sjefen er nølende? – Foreslå en prøveperiode og følg opp med resultater.

Fleksibelt arbeid er en pågående diskusjon, ikke en engangsbeslutning.

Bygg et støttende nettverk

Du trenger ikke å gjøre dette alene. Å ha støtte fra andre foreldre kan være uvurderlig.

  • Bli med i et nettverk for foreldre på arbeidsplassen din hvis det finnes.

  • Finn en mentor som har klart å forhandle fleksibilitet.

  • Bli involvert i fora eller grupper for yrkesaktive foreldre.

Å omgi seg med andre i samme situasjon kan utgjøre en stor forskjell.

Finn den rette balansen mellom jobb og familie

Å ta til orde for fleksibilitet handler ikke bare om din egen situasjon – det bidrar til en arbeidsplass der alle, også foreldre, kan trives og prestere.

Ved å forberede deg godt, presentere forslaget ditt smart og sette klare grenser, kan du skape en arbeidsdag som fungerer for både jobben og familien.

Og husk – du ber ikke bare om dette for din egen skyld. Du vil bidra til å skape en arbeidskultur som verdsetter balanse, trivsel og det faktum at foreldre kan være både engasjerte medarbeidere og omsorgspersoner.

Så trekk pusten dypt, samle tankene og ta samtalen. Din karriere, din familie og ditt velvære er verdt det.

1. Marx CK, Reimann M, Diewald M. Do Work–Life Measures Really Matter? The Impact of Flexible Working Hours and Home-Based Teleworking in Preventing Voluntary Employee Exits. Soc Sci. 2021;10(1):9. doi:10.3390/socsci10010009., https://doi.org/10.3390/socsci10010009

2. Shifrin NV, Michel JS. Flexible work arrangements and employee health: A meta-analytic review. Work Stress. 2021;36(1):60–85. doi:10.1080/02678373.2021.1936287., https://doi.org/10.1080/02678373.2021.1936287

3. Hokke S, Bennetts SK, Crawford S, Leach L, Hackworth NJ, Strazdins L, et al. Does flexible work ‘work’ in Australia? A survey of employed mothers’ and fathers’ work, family and health. Community Work Fam. 2020;24(4):488–506. doi:10.1080/13668803.2019.1704397., https://doi.org/10.1080/13668803.2019.1704397