Kveldsuro – hva det er og hvordan du kan lindre det

Publisert
Oppdatert
Hanna Pauser
Skrevet av , Sertifisert doula og innholdsskaper for Napper
Iris Ciba
Medisinsk kontrollert av , Dr. med., overlege i pediatri
Baby wants to breast feed during the witching hour

Informasjonen i denne artikkelen er beregnet på friske, fullbårne babyer. Følg alltid råd gitt av barnelege, helsesøster eller annet helsepersonell. Hvis du er bekymret for barnets helse, konsulter fastlegen din.

Det er svært vanlig at små babyer er urolige og har lett for å gråte i en viss periode om kvelden. Dette omtales ofte som «kveldsuro».

Hva er kveldsuro?

Kveldsuro betyr at babyen blir spesielt masete og irritabel på et bestemt tidspunkt på kvelden. Babyen er ofte mer tilbøyelig til å gråte og kan for eksempel ønske å ammes/mates ofte, men likevel være misfornøyd med brystet eller flasken. Det er også vanlig at babyen ønsker å bli holdt hele tiden og trenger ekstra støtte for å falle til ro.

Kveldsuro er svært vanlig i løpet av de første månedene av babyens liv. Det begynner ofte rundt 2–3 ukers alder og kan toppe seg rundt 6 uker før det forsvinner rundt 3–4 måneders alder.

Hvis babyen ellers er frisk og dette skjer til samme tid hver dag, regnes det generelt som normalt. Kveldssuro skiller seg fra kolikk, der en ellers frisk baby gråter intenst i minst tre timer om dagen, minst tre dager i uken, i minst tre uker.

Hvor lenge varer kveldsuro?

På et bestemt tidspunkt på ettermiddagen eller kvelden, vanligvis i løpet av den siste våkne perioden før «nattesøvnen», kan det hende du legger merke til at babyen:

  • blir mer irritabel og misfornøyd, ingenting ser ut til å være helt riktig

  • bare ønsker å bli holdt, men er kanskje ikke helt fornøyd selv da

  • er urolig ved brystet eller flasken, slår muligens ut med armene, vil ammes, men slipper gjentatte ganger, maser og er misfornøyd

  • er noen ganger bare tilfreds ved brystet og ingen andre steder

  • har problemer med å roe seg ned for å sove

Når begynner og slutter kveldsuro vanligvis?

Kveldsuro kan begynne i løpet av få dager etter fødselen og når ofte en topp rundt 6 ukers alder. For de fleste stopper kveldsuro etter rundt 3–4 måneder.

Hva forårsaker kveldsuro?

Det er ennå ikke helt fastslått hva som forårsaker kveldsuro. Teorier antyder at det kan skyldes at babyen er trøtt, at nervesystemet er umodent og følsomt, noe som fører til overstimulering fra sanseinntrykk på slutten av dagen, et økt behov for nærhet om kvelden, eller det kan ha sammenheng med fordøyelsen og mildt ubehag i magen.

Gå rolig og metodisk til verks under kveldsuroen

Det finnes mange ting som kan redusere og lindre kveldsuro. Det viktigste er kanskje likevel å forstå at det er normalt og akseptere det som en del av det å være foreldre til et nyfødt barn. Forbered deg på å gi litt ekstra støtte til babyen om kvelden, og prøv å forholde deg rolig, selv om det kan være utfordrende å tilfredsstille babyen.

Hvis du har andre barn, kan du planlegge slik at en annen forelder, slektning eller venn kan avlaste deg om kvelden.

Ikke nøl med å snakke med legen din eller annet medisinsk fagpersonell hvis babyens kveldsuro påvirker ditt eget velvære.

Tips for å berolige babyen din under kveldsuro

Tips 1: Reduser stimuli: minimer støy og lys

Prøv å redusere mengden støy og lys babyen utsettes for – både om kvelden og i løpet av dagen hvis du opplever at babyen din lett blir overstimulert. Hvor mye babyen gråter, påvirkes også av det medfødte temperamentet. Det er viktig å eksperimentere for å finne ut hva som fungerer. Utadvendte, nysgjerrige babyer kan være overstimulert når de gråter, mens roligere babyer kan gråte fordi de trenger stimulering, for eksempel ved å høre deg synge en sang eller bli båret rundt for å se på ting.

Hvis du har store problemer med kveldsuroen, kan du kanskje prøve å være mer hjemme og redusere aktivitetene, eller la babyen få en pause fra kjas og mas med søsken i løpet av dagen. Å bære babyen i et bæresjal eller en bæresele kan også være en god måte å redusere stimuli på, ettersom babyen da vender innover mot deg og er litt skjermet.

Det er ofte en god idé å trekke seg tilbake til et stille rom sammen med babyen om kvelden og dempe belysningen.

Tips 2: Bær babyen i et bæresjal eller en bæresele

Å bære babyen i et bæresjal eller en bæresele er ofte en effektiv måte å roe kveldsuroen på, i tillegg til å bære i løpet av dagen som et forebyggende tiltak. Årsaken antas å være at babyen «fyller på med nærhet» og blir noe skjermet fra sanseinntrykk. Bæring er også beroligende i seg selv og gir en skånsom magemassasje, noe som kan være betryggende hvis babyen opplever ubehag i magen.

Merk: Når man skal bære en nyfødt, er det viktig å lære seg hvordan man bærer trygt, både med tanke på hva som er ergonomisk best for babyen på lang sikt og for å sikre at babyens luftveier er frie.

Tips 3: Am/mat fritt og reager på tidlige signaler

Å la babyen amme eller få flaske fritt betyr å la babyen die/spise så mye den vil, både på dagtid og om kvelden når kveldsuroen setter inn. Spising/suging virker både beroligende og stimulerer melkeproduksjonen.

Prøv også å la babyen amme/spise ved tidlige signaler. Det blir vanskeligere å få et godt feste under ammingen hvis babyen har begynt å gråte eller skrike, fordi tungen flyttes lenger bak i munnen, og babyens tålmodighet blir mindre.

Eksempler på tidlige og moderate signaler:

  • Rotering (beveger hodet/nakken for å finne brystvorten)

  • Slikker med tungen

  • Åpner munnen på vidt gap

  • Suger på hendene

  • Smatter med leppene

Sene signaler:

  • Sutrer

  • Gråter

  • Skriker

Visste du at:

  • Babyer ønsker ofte å ammes oftere om kvelden

  • Om kvelden kan melken synke litt saktere, noe som kan gjøre babyen mer urolig ved brystet. Melken er imidlertid fetere på dette tidspunktet.

  • Når babyen dier ofte eller til og med hele tiden i noen timer, kalles det vanligvis økedøgn. Brystene fylles hele tiden på nytt, så prøv å bytte bryst hvis de føles «tomme» når babyen dier hyppig om kvelden.

  • Det at babyen «holder brystene tomme» over lengre tid, kan faktisk være viktig for ammingen. Når brystene er tomme, sendes det signaler om å øke melkeproduksjonen, noe som er nødvendig når babyen vokser og næringsbehovet øker (derav atferden med økedøgn).

Tips når babyen er urolig ved brystet om kvelden:

  • Sett deg til rette, ha en ammekurv klar med snacks og vann, og be om støtte fra en partner eller andre familiemedlemmer/omsorgspersoner for eventuelle eldre barn.

  • La babyen komme til brystet gjentatte ganger, selv om den slipper taket og er urolig, og selv om den nylig har spist et fullt måltid.

  • Prøv å bytte bryst hvis babyen slipper taket og blir urolig – gjenta så mange ganger som nødvendig, og vær tålmodig.

  • Prøv å hjelpe babyen med å ta en ekstra lur om kvelden for å få litt mer tålmodighet med ammingen.

  • Prøv å kombinere amming med bæring og bevegelse, for eksempel kan du amme i et bæresjal eller en bæresele mens du gynger forsiktig på en yogaball.

  • Prøv å amme på en fast og solid ammepute.

  • Prøv å kle av babyen eller slipp inn litt frisk luft. Noen ganger er babyen urolig fordi den føler seg for varm.

  • Prøv å kombinere mating med hvit støy.

Tips når babyen er urolig under flaskemating om kvelden:

  • Prøv å hjelpe babyen med å ta en ekstra lur om kvelden for å få litt mer tålmodighet.

  • Prøv å kombinere mating med bæring og bevegelse, for eksempel kan du mate mens du vugger babyen i armene dine eller gynger forsiktig på en yogaball.

  • Prøv å kle av babyen eller slipp inn litt frisk luft. Noen ganger er babyer urolige fordi de føler seg for varme.

  • Vurder å tilby smokk.

  • Prøv å kombinere mating med hvit støy.

Tips 4: Bevegelse: Vugg i armene eller på en yogaball

Å vugge forsiktig i armene eller på en yogaball kan gjøre underverker under kveldsuroen. Sørg for at yogaballen er stor nok til at hoftene er høyere enn knærne, mens føttene er godt plantet på gulvet for å holde balansen. Vugg forsiktig med babyen i armene eller i et bæresjal, og sørg for at babyens hode alltid støttes. Du kan også gå rundt hjemme og vugge babyen i armene dine eller i et bæresjal.

Å vugge babyen i kolikkgrepet kan også bidra til å roe en urolig baby. Les mer her.

Tips 5: Hjelp babyen med å sove

Noe som kan utgjøre en stor forskjell for kveldsuroen for noen babyer, er å hjelpe babyen med å ta en ekstra lur om ettermiddagen. Noen ganger trengs det også litt ekstra støtte for å sikre at luren ikke blir for kort og faktisk påvirker babyens humør. Prøv å la babyen sove i et bæresjal/bæresele eller bruk hvit støy eller andre hjelpemidler for å prøve å få en litt lengre lur hvis det er mulig. Hvis babyen klarer å få en lengre lur på minst 30 minutter, øker det ofte sjansen for at det vil påvirke humøret positivt.

Tips 6: Gå ut: frisk luft og miljøforandring

Mange foreldre opplever at uroen avtar når de åpner et vindu, vugger på en yogaball, vugger babyen i armene på balkongen eller går en kort tur med babyen i bæresele. Frisk luft og kjøling ser ut til å gjøre underverker for kveldsuroen, spesielt når det kombineres med bevegelse, å bli holdt og amming eller en smokk.

Sørg for at babyen ikke blir for kald eller nedkjølt, og tilpass deg den temperaturen du befinner deg i.

Tips 7: Kle av babyen

Noen ganger kan det hjelpe å kle av babyen og la den være i bare bleie, helst hud-mot-hud med en forelder (du kan for eksempel ta av deg din egen overdel og bære babyen i et bæresjal).

Tips 8: Hvit støy

Hvit støy er et annet verktøy du kan prøve for å lindre kveldsuroen – spesielt i kombinasjon med andre ting på listen. Prøv for eksempel å spille av hvit støy eller en annen beroligende lyd mens du vugger forsiktig på en yogaball i et stille rom, kanskje ammer i et bæresjal med et åpent vindu – du skjønner tegningen.

I Napper finner du mer enn 35 forskjellige hvit støy- og søvnlyder, inkludert brun støy (mørkere) og livmorlyder med hjerteslag. Eksperimenter og finn din favoritt.

Tips 9: Kombiner flere av disse

Ofte er den beste tilnærmingen å prøve forskjellige ting og finne en kombinasjon av flere av disse (og kanskje noe annet) som fungerer for deg.

Et eksempel: Når babyen begynner å vise tegn på kveldsuro, trekker du deg tilbake med babyen til et stille rom, demper lyset og åpner et vindu. Babyen dier, og du bytter tålmodig bryst flere ganger, før du til slutt tilbyr en smokk i bæresjalet. Deretter vugger du forsiktig på en yogaball til lyden av havets bølger, og babyen får litt ekstra hjelp til å ta en 30-minutters lur.

Kan kveldsuro skyldes mangel på morsmelk?

At babyen er urolig om kvelden kan noen ganger skyldes sult, men dette er ikke klassifisert som kveldsuro. Hvis det er lenge siden forrige veiing, eller hvis du er bekymret for at babyen ikke får i seg nok, er det lurt å snakke med helsestasjonen din for å forsikre deg om at uroen ikke skyldes sult.

Siden kveldsuroen ofte sammenfaller med at babyen ønsker å die oftere om kvelden, er det lett å konkludere med at det ikke er nok melk, selv om dette ikke nødvendigvis er tilfelle. Kveldsuro er vanlig for små babyer, også for dem som får flaske.

Kan nyfødte oppleve kveldsuro?

Ja, kveldsuro kan begynne å melde seg tidlig hos nyfødte og topper seg ofte litt senere rundt 6 uker – men det kan variere. Du vil kanskje legge merke til at den nyfødte er litt mer urolig enn vanlig en stund om kvelden.

For små nyfødte som ennå ikke har etablert amming og begynt å gå jevnt og trutt opp i vekt, er det viktig å overvåke at kveldsuroen ikke skyldes sult, og at uroen ved brystet ikke har andre årsaker eller påvirker melkeinntaket. Snakk med helsetjenesten din (helsesøster/lege) slik at det blir klart om det er kveldsuro eller noe annet.

Kveldsuro kontra kolikk

Kveldsuro er mildere enn kolikk og regnes som normalt. Babyen er rett og slett mer urolig og gretten og kan være mer tilbøyelig til å gråte, men oppfyller ikke den såkalte «3-regelen», som er definisjonen på kolikk, der babyen gråter intenst og sammenhengende i tre timer av gangen, tre ganger i uken i minst tre uker.

Begrepene er derfor noe flytende, og den viktigste forskjellen mellom kveldsuro og kolikk er den totale tiden barnet gråter.

Av friske 6-ukers spedbarn oppfyller ca. 20-25 % definisjonen på kolikk i henhold til «treregelen» (3 timer, 3 ganger i uken, i 3 uker) uten noen underliggende sykdom, og for de fleste går det over av seg selv.

Når bør du oppsøke lege?

Snakk med helsestasjonen din hvis du føler at babyen din gråter mye. Noen ganger er det nødvendig med en medisinsk undersøkelse for å utelukke en behandlingsbar medisinsk årsak til babyens overdrevne gråt.

Det er også viktig å søke hjelp for din egen skyld hvis du føler deg dårlig på grunn av babyens gråt. Det er normalt å føle seg frustrert hvis babyen gråter mye, og siden mange foreldre har det slik, finnes det hjelp å få for å håndtere frustrasjonen og forhindre at den går ut over babyen eller parforholdet.

1. Hunziker UA, Barr RG. Increased carrying reduces infant crying: a randomized controlled trial. Pediatrics. 1986;77(5):641-8. , https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3958852/

2. Dewey KG. Nutrition, growth, and complementary feeding of the breastfed infant. Pediatr Clin North Am. 2001;48(1):87-104., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11236735/

3. Ball HL. Breastfeeding, bed-sharing, and infant sleep. Birth. 2003;30(3):181-8, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12911800/

4. Stuebe AM. The risks of not breastfeeding for mothers and infants. In: Ip S, Chung M, Raman G, Chew P, Magula N, DeVine D, Trikalinos T, Lau J, editors. Breastfeeding: Maternal and Infant Health Outcomes in Developed Countries. Rockville (MD): Agency for Healthcare Research and Quality (US); 2007. (Evidence Reports/Technology Assessments, No. 153.), https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK148970