Natteskrekk hos babyer - tegn, årsaker og behandling

Hva er natteskrekk?

Natteskrekk er en tilstand som vanligvis oppstår tidlig på natten, der barn våkner med intense skrik eller gråt og ser ut til å oppleve sterk frykt og panikk. Under natteskrekk opplever barnet det som kalles en delvis oppvåkning – det vil si at det er delvis våkent, men fortsatt i en tilstand mellom søvn og våkenhet.

Under episoden kan barnet sette seg opp, fekte med armene og noen ganger snakke usammenhengende. De kan ha et glassaktig blikk og virker ofte ukontaktbare når foreldrene prøver å vekke eller trøste dem.

Hos yngre babyer og småbarn kan natteskrekk se litt annerledes ut og kan være vanskeligere å skille fra andre typer nattlig gråt. Barnet kan våkne opp og gråte utrøstelig og være vanskelig å berolige, for så å sovne igjen.

Vanligvis varer disse episodene bare noen få minutter, hvoretter barnet vanligvis kan gå tilbake til en rolig, dyp søvn. Som oftest har de ikke noe minne om hendelsen dagen etter.

Natteskrekk forekommer vanligvis bare én gang per natt i løpet av de første tre timene av søvnen, og forekommer vanligvis ikke i løpet av lurene på dagtid. Omtrent 5 prosent av alle barn opplever natteskrekk. Som forelder kan det være skremmende å være vitne til at barnet ditt opplever natteskrekk, men det er betryggende å vite at barnet vanligvis ikke husker episoden, og at natteskrekk er ufarlig og har en tendens til å gå over etter hvert.

Natteskrekk kontra mareritt

Natteskrekk antas ikke å være forårsaket av drømmer, ettersom de ikke forekommer under søvnstadiet der vi vanligvis drømmer mest intenst (REM-søvn). I stedet skjer de under overgangen fra dyp søvn. Hvis et eldre barn våkner under en episode, husker de vanligvis ikke drømmen, eller de husker kanskje bare bruddstykker av den. Som regel beskriver de en sterk følelse av en opplevd trussel eller fare snarere enn en spesifikk drøm.

Hva forårsaker natteskrekk?

Natteskrekk kan ha flere årsaker, selv om de eksakte årsakene til at de oppstår fremdeles ikke er helt forstått. En viktig faktor ser ut til å være barnets utvikling. Mange barn vokser av seg natteskrekken når de blir eldre, noe som tyder på at modningsprosessen spiller en viktig rolle.

Omgivelsene og barnets fysiske helse kan også påvirke natteskrekk. I noen tilfeller utløses episodene lettere hvis barnet har opplevd alvorlig stress, har feber eller har hatt søvnmangel tidligere.

Forskning peker også på en potensiell genetisk kobling. En studie viste at forekomsten av natteskrekk var 60 % høyere hvis begge foreldrene hadde opplevd det. I tillegg har det vist seg at natteskrekk er mer vanlig blant eneggede tvillinger enn toeggede tvillinger.

Kan babyer ha natteskrekk?

Natteskrekk er vanligst hos barn i førskolealder, og forekomsten av natteskrekk hos barn under 1,5 år er ikke undersøkt i særlig stor grad. Mange foreldre rapporterer imidlertid at de opplever natteskrekk hos barn rundt 1 års alder, og noen ganger enda tidligere.

Det er derfor mulig at natteskrekk kan forekomme hos yngre babyer, selv om det er mindre vanlig. I mange tilfeller kan disse episodene i stedet være en annen type oppvåkning eller gråt som er vanskelig å skille fra natteskrekk hos babyer.

Andre mulige årsaker

Hos babyer og små barn kan flere faktorer føre til at de våkner og gråter om natten, og disse episodene kan noen ganger forveksles med natteskrekk. Ved å forstå de ulike årsakene til nattlige oppvåkninger kan du identifisere årsaken og gi riktig type trøst og omsorg.

Normale oppvåkninger med gråt og/eller skriking

Det er normalt at babyer våkner og gråter eller skriker om natten for å kommunisere sine behov. De kan være sultne, fryse, ha en våt bleie eller rett og slett våkne opp og trenge trøst og trygghet. Å forstå disse vanlige årsakene til nattlige oppvåkninger kan hjelpe deg med å møte babyens behov på en mer effektiv måte.

Aktiv søvn

Nyfødte barn har søvnstadier som skiller seg fra søvnstadiene som utvikles mellom 2–5 måneders alder. I stedet for de fire søvnstadiene som eldre babyer og voksne opplever, har nyfødte bare to: rolig søvn og aktiv søvn.

Aktiv søvn hos nyfødte tilsvarer vår REM-søvn, det mest aktive søvnstadiet der vi ofte drømmer mest intenst. Under REM-søvn hos voksne er kroppen lammet for å hindre oss i å utagere drømmene våre. Hos nyfødte forekommer imidlertid ikke denne lammelsen. Under aktiv søvn kan nyfødte derfor rykke, sparke, skjære grimaser og til og med skrike eller gråte.

Til tross for disse bevegelsene og lydene forblir babyens øyne lukket, og den sover fortsatt. Under aktiv søvn er nyfødte faktisk ikke ukontaktbare eller vanskelige å vekke – snarere tvert imot. De kan lett reagere på foreldrenes berøring eller stemme.

Noen ganger kan en nyfødt til og med vekke seg selv med bevegelser og lyder under aktiv søvn, og bli redd og gråte som følge av dette.

Moro-refleksen

Moro-refleksen er en sterk, medfødt refleks hos nyfødte som utløses av plutselige bevegelser eller høye lyder, for eksempel et smell i rommet. Når denne refleksen oppstår, slår babyen reflektorisk ut armene og beina i en klamrende bevegelse og kan trekke pusten kraftig. Refleksen kan utløses selv mens babyen sover, og hvis den er sterk nok, kan det føre til at babyen våkner, blir redd og gråter. Moro-refleksen er mer uttalt og lett utløst hos yngre babyer og forsvinner vanligvis rundt 4–6 måneders alder når nervesystemet modnes.

Sykdom og ubehag

Hvis babyen er forkjølet, har ørebetennelse eller andre fysiske plager, kan det forstyrre søvnen og føre til at babyen våkner gråtende. Å ta tak i det underliggende ubehaget og gi ekstra trygghet kan bidra til å berolige babyen i disse periodene.

Refluks

Refluks er en tilstand der mageinnhold, inkludert magesyre, beveger seg opp i spiserøret og forårsaker ubehag eller smerter hos babyer, spesielt når de ligger. Hvis dette skjer mens babyen sover, kan det føre til at den våkner og begynner å gråte.

Hvis du mistenker at babyen din har refluks, er det viktig at du tar kontakt med helsesøster eller andre i helsevesenet for å få råd. De kan hjelpe deg med å håndtere og redusere symptomene, slik at babyen din får en mer behagelig søvn.

Anbefalinger og behandling

Natteskrekk kan være en stressende opplevelse for foreldre, men det er betryggende å vite at de som regel er ufarlige og at barnet vanligvis ikke husker episoden dagen etter.

Hvis barnet ditt opplever natteskrekk, prøv å holde deg rolig og la episoden gå over uten å vekke dem. Fokuser i stedet på å hjelpe barnet ditt med å sovne rolig igjen.

Å forhindre overtrøtthet eller overstimulering i løpet av dagen kan også bidra til å redusere sannsynligheten for natteskrekk. Å følge med på babyens våkenvinduer og trøtthetstegn, samt å etablere en rolig og konsekvent leggerutine, kan utgjøre en stor forskjell når det gjelder å redusere stress og trøtthet.

Hvis natteskrekken blir tilbakevendende eller svært forstyrrende, er det lurt å kontakte helsesøster eller barnelege. I noen tilfeller kan det være nyttig å snakke med en lege eller barnepsykolog for råd og støtte.

Hvis barnet ditt tar medisiner, kan det være lurt å diskutere natteskrekken med en lege for å finne ut om det kan være en mulig bivirkning.

I visse tilfeller kan legen din foreslå å prøve en metode som kalles planlagte oppvåkninger. Dette innebærer å vekke barnet forsiktig 15–30 minutter før det vanlige tidspunktet for nattskrekken, og deretter hjelpe det med å sovne igjen. Denne tilnærmingen har vist seg å forebygge natteskrekk, men det bør alltid gjøres under veiledning av en lege.

Som forelder er det naturlig å føle seg hjelpeløs når barnet ditt opplever natteskrekk, men husk at det er ufarlig, og at barnet sannsynligvis ikke vil huske episoden neste morgen. Hvis du har noen bekymringer, må du ikke nøle med å ta kontakt med helsesøster eller barnelegen din for å få trygghet og støtte.