Babyen vil ammes hele tiden og sover ikke – 7 årsaker og tips

Publisert
Oppdatert
Hanna Pauser
Skrevet av , Sertifisert doula og innholdsskaper for Napper
Iris Ciba
Medisinsk kontrollert av , Dr. med., overlege i pediatri
Baby just wants to breast feed

Informasjonen i denne artikkelen er beregnet på friske, fullbårne babyer. Følg alltid råd gitt av barnelege, helsesøster eller annet helsepersonell. Hvis du er bekymret for barnets helse, konsulter fastlegen din.

Når babyen din vil ammes hele tiden og ikke sover, kan det føles slitsomt og skape bekymring.

Det kan være flere grunner til at en baby ønsker å ammes hele tiden og har problemer med å sove. I denne artikkelen går vi gjennom de vanligste årsakene og gir deg praktiske tips til hvordan du kan håndtere situasjonen.

Årsaker til at babyer vil ammes hele tiden og ikke sover

1. Økedøgn

Mengden morsmelk styres av tilbud og etterspørsel. Når babyen dier og melkegangene i brystet er «tomme», sendes det ut signaler som øker prolaktinnivået og øker melkeproduksjonen. Brystene er imidlertid aldri helt tomme, de fylles hele tiden på nytt, selv under ammingen.

Etter hvert som babyen vokser, øker også næringsbehovet. For å sikre at melketilgangen øker og gjør det til rett tid, forekommer det ofte faser med det som kalles «økedøgn». Under økedøgn kan babyen noen ganger ønske å ammes så ofte som hvert 30. minutt. De kan til og med ønske å ligge ved brystet konstant i flere timer av gangen, med få eller ingen pauser.

Siden babyen føler seg mer sulten, vil den være oftere ved brystet og få mest mulig ut av hver dråpe som fylles på der. På denne måten forblir brystene «tomme» i lengre perioder mens de stimuleres av babyen, noe som sender et signal til kroppen din om å øke melkemengden. Etter ca. 2–3 dager innhenter vanligvis melketilførselen behovet, og økedøgnene avtar eller stopper.

Økedøgn forekommer ofte i forbindelse med vekstfaser. Vanlige tidspunkter for vekstfaser i løpet av de første månedene er rundt 2–3 ukers, 6 ukers, 3 måneders eller 6 måneders alder. Alle babyer er imidlertid forskjellige, og vekstfasene inntreffer ikke nødvendigvis på disse tidspunktene.

Les mer om økedøgn og tips til hvordan du kan håndtere det her.

2. Babyen dier ikke aktivt

Selv om babyen har brystvorten i munnen og beveger tungen og kinnene litt, er det ikke alltid at den dier «aktivt». Mot slutten av måltidet, spesielt når babyen begynner å sovne, blir den ofte liggende ved brystet og suger svakere uten å drikke noe melk.

For å få litt flere pauser kan du prøve å skille mellom aktiv amming og denne «nappingen», og fjerne babyen når den ikke lenger dier aktivt.

Under aktiv amming har babyen et jevnt, sterkt vakuum; den suger og svelger rytmisk og kontinuerlig, og du kan se at kjevene arbeider og tinningene beveger seg. Hvis du følger med og lytter, kan du vanligvis se og høre babyen svelge.

Når babyen «napper», suger den svakere og svelger ikke lenger, eller gjør det svært sjelden. Dette er et godt tidspunkt for å bryte babyens vakuum ved å stikke en ren lillefinger inn i et hjørne av babyens munn, slippe inn litt luft og deretter forsiktig fjerne babyen fra brystet.

3. Sult

Hvis babyen våkner og vil ammes ofte i løpet av natten, kan det skyldes sult. Hvis babyen din har fått tilbake fødselsvekten og legger på seg jevnt og trutt, er det normalt at den våkner hver 2.–3. time i løpet av natten.

Hvis babyen sovner og våkner oftere enn det, for eksempel hvert 30.–60. minutt om natten, kan det være fordi den er sulten. Det kan være en god idé å snakke med helsestasjonen eller barnelegen din for å få råd.

Det kan for eksempel være nyttig å få tips og råd om ammeteknikk eller å vurdere om det kan være nødvendig med tilleggsernæring i en periode. Hvis det blir nødvendig med tilleggsernæring, er det lurt å lese seg opp på ammevennlig tilleggsernæring for å unngå å forstyrre ammingen og for å gjøre det lettere å gå tilbake til fullamming hvis det er ønskelig. Du kan også få hjelp av helsetjenesten med dette.

4. Umoden døgnrytme

En annen årsak kan være at babyen din har en umoden døgnrytme, noe som kan føre til at de er våkne og at økedøgn foregår om natten.

Først ved 3–5 måneders alder begynner babyens indre klokke for natt og dag å etablere seg. Inntil da, hvis du er heldig, kan de ha sin «natt» om natten, hvor de sover og først og fremst våkner for å spise og deretter sovner igjen.

Det hender imidlertid ofte at rytmen deres er mer eller mindre usynkronisert med vår, noe som kan bety at de har sin «natt» om dagen og våkenhet om natten.

Her kan du lese mer om hvordan du kan støtte utviklingen av babyens døgnrytme.

5. Babyen våkner når du legger den fra deg

Noen babyer, spesielt nyfødte, kan være nesten umulige å legge fra seg fra armene dine til et annet liggeunderlag.

Noen ganger kan dette føre til misforståelser der du som forelder tror at babyen våkner og vil ammes igjen, men i virkeligheten våkner babyen fordi du legger den fra deg. Babyen kan også være trøtt på dette tidspunktet og ønsker kanskje å ammes i søvn igjen.

Tips om hvordan du legger fra deg en sovende baby:

  • Vent til babyen er i dyp/rolig søvn, ca. 10–20 minutter

  • Sørg for at soveunderlaget ikke er kaldt

  • Vugg forsiktig og hysj mens du senker babyen ned

  • Senk føttene først, deretter hodet

  • Legg hodet sakte ned til slutt

  • Legg en hånd på brystet, fortsett å hysje

  • Fortsett å hysje hvis du går

6. Virusinfeksjon

Hyppigere amming kan noen ganger være et tegn på at babyen er syk eller har smerter. Amming er mer enn bare ernæring; det fungerer også som en beroligende og smertelindrende mekanisme for babyen.

Hvis du har en eldre baby som har begynt å spise fast føde, vil du kanskje legge merke til at ammingen øker og matinntaket minker når babyen er syk. Under en virusinfeksjon kan appetitten på vanlig mat reduseres, og behovet for amming kan øke.

Når du ammer under en virusinfeksjon, overføres antistoffer fra ditt mer erfarne immunsystem gjennom morsmelken til barnet. Når du ammer under en virusinfeksjon, overføres antistoffer fra ditt mer erfarne immunsystem gjennom morsmelken til barnet. Kontakt alltid helsevesenet hvis babyens allmenntilstand er påvirket, for eksempel hvis babyen er sløv, spiser mindre enn vanlig eller puster raskt.

7. Tannutbrudd

En annen grunn til hyppigere amming kan være at babyen er i ferd med å få tenner. Vanligvis opplever ikke barn ubehag når de får tenner, men noen ganger kan det klø i munnen, barnet kan sikle litt mer, og tannkjøttet kan bli irritert, rødt og litt hovent. Hvis babyen opplever ubehag, er ømheten vanligvis på sitt høyeste 2–3 dager før tannen bryter gjennom.

Amming virker beroligende og smertelindrende, noe som kan føre til at babyen ønsker å amme oftere i disse periodene.

1. Kent JC, Mitoulas LR, Cregan MD, Ramsay DT, Doherty DA, Hartmann PE. Volume and frequency of breastfeedings and fat content of breast milk throughout the day. Pediatrics. 2006;117(3), https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16510616/

2. Dewey KG. Nutrition, growth, and complementary feeding of the breastfed infant. Pediatr Clin North Am. 2001;48(1):87-104., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11236735/

3. Ball HL. Breastfeeding, bed-sharing, and infant sleep. Birth. 2003;30(3):181-8, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12911800/

4. Stuebe AM. The risks of not breastfeeding for mothers and infants. In: Ip S, Chung M, Raman G, Chew P, Magula N, DeVine D, Trikalinos T, Lau J, editors. Breastfeeding: Maternal and Infant Health Outcomes in Developed Countries. Rockville (MD): Agency for Healthcare Research and Quality (US); 2007. (Evidence Reports/Technology Assessments, No. 153.), https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK148970