To mødre på lekeplassen, begge jager etter den samme lattermilde smårollingen. Den ene fødte, den andre gjorde det ikke, men begge hjertene sprekker med den samme voldsomme mammakjærligheten. Men i samfunnets øyne (og noen ganger i lovens øyne) er ikke morskapet deres helt det samme. I denne Pride-måneden setter Napper søkelyset på erfaringene til ikke-biologiske/ikke-fødende lesbiske mødre, eller medmødre, som oppdrar barn som proffe, samtidig som de navigerer i en verden som fortsatt er i ferd med å ta inn over seg det vakre mangfoldet i moderne familier.
I regnbuefamilier over hele verden tar kjærligheten mange former. For ikke-biologiske/ikke-fødende mødre i likekjønnede partnerskap innebærer veien til foreldreskap å navigere i ukjent farvann som par av ulikt kjønn sjelden møter. Fra unnfangelsen, som ofte involverer fertilitetsklinikker og juridiske konsultasjoner, til samtaler på lekeplassen om «hvem som er moren», står disse foreldrene overfor unike utfordringer som fortjener vår oppmerksomhet, forståelse og feiring.
Det er på tide å rette søkelyset mot disse bemerkelsesverdige omsorgspersonene som daglig beviser at morsrollen ikke er definert av genetikk. Den defineres av å stille opp, elske voldsomt og av og til gjemme seg på toalettet i fem minutter.
Nyere forskning har belyst den komplekse identitetsdannelsesprosessen som disse mødrene navigerer i. Studier på fødselsdepresjon hos lesbiske par har avdekket at også mødre som ikke føder, kan oppleve psykiske vansker etter fødselen, selv uten de hormonelle endringene som følger av et svangerskap.
Medmødre rapporterer ofte om en følelse av å bli oversett eller avvist i foreldresituasjoner som er utformet rundt tradisjonelle familiestrukturer. Disse studiene er avgjørende for å forstå hvordan heteronormative forventninger kan påvirke den mentale helsen til ikke-fødende mødre.
Det kanskje mest utfordrende aspektet som den nyeste forskningen har avdekket, er den juridiske sårbarheten mange medmødre står overfor. I mange land skaper mangelen på automatisk juridisk anerkjennelse av foreldreskapet ytterligere følelsesmessig stress. Tenk deg at du trenger en haug med juridiske dokumenter bare for å hente det syke barnet ditt på skolen. Det er den nåværende virkeligheten for mange omsorgspersoner.
Forskning viser gjennomgående at inkluderende språk validerer familiestrukturer. Enkle grep som å spørre «Hvem er barnets foreldre?» i stedet for «Hvem er moren og hvem er faren?» kan gjøre en stor forskjell. For medmødre er det å høre sin rolle anerkjent språklig med på å styrke foreldreidentiteten.
En studie utført i Italia viste at juridisk anerkjennelse korrelerer direkte med redusert foreldrestress og bedre trivsel i familien. Sikker juridisk status for ikke-biologiske mødre resulterer i:
mindre angst for medisinske akutte situasjoner
større trygghet i samhandling med skolen
redusert frykt for barnefordelingsproblemer
generelt forbedret familiestabilitet
Hos Napper mener vi at alle foreldre fortjener støtte gjennom hele reisen, uansett familiekonstellasjon. For ikke-biologiske lesbiske mødre som opplever søvnløse netter, anerkjenner vår tilnærming at:
Båndet deres er ekte fra dag én. Uansett om du har båret frem babyen eller ikke, er oppvåkningene klokken fire om morgenen like tøffe. Den beroligende stemmen din, den velkjente duften din, den milde berøringen din – alt dette betyr noe for den lille, uavhengig av genetikk.
Søvnmangel diskriminerer ikke. Forskning viser at ikke-biologiske mødre opplever samme grad av søvnforstyrrelser som biologiske mødre. Vårt søvnregistreringsverktøy og vår skånsomme veiledning fungerer for alle utslitte foreldre, uten krav til juridiske dokumenter.
Foreldreinstinktene dine er ekte. Magefølelsen som avgjør om babyens gråt betyr «sulten» eller «trøtt»? Stol på den. Ikke-biologiske mødre utvikler den samme intuitive forståelsen for babyens behov gjennom vedvarende omsorg.
Familiens søvndynamikk er unik. Dere har kanskje ulike tilnærminger til nattlige oppvåkninger eller søvntrening. Appen vår hyller det å finne det som fungerer for din familie, ikke det å passe inn i noen andres form.
Gjør krav på plassen din tidlig. Vær til stede ved svangerskapskontroller, ultralydundersøkelser og fødselsforberedende kurs. Involveringen din begynner før fødselen.
Skap unike tilknytningsritualer. Enten det er hud-mot-hud-tid, spesielle sanger eller å være den som bader, kan du etablere forbindelser som er helt unike for deg.
Dokumenter alt. Ta bilder, videoer og skriv dagbok om reisen din som forelder. Disse blir en viktig påminnelse om din rolle i utfordrende stunder.
Bruk selvsikkert språk. Øv deg på å si «jeg er moren deres» uten forbehold. Din visshet hjelper andre med å akseptere rollen din.
Få juridisk beskyttelse ASAP. Ikke vent med søknad om medmorskap, testamenter, medisinske fullmakter og vergemålsdokumenter.
Opprett en «familiemappe». Oppbevar kopier av alle juridiske dokumenter på flere steder: i bilen, på begge arbeidsplassene og digitalt.
Opplys omgivelsene dine. Gi barnets skole, leger og omsorgspersoner tydelig informasjon om familiestrukturen og den juridiske statusen deres.
Kjenn rettighetene dine. Undersøk lokale lover og ta kontakt med juridiske LHBTQ+-organisasjoner for å få veiledning.
Finn dine mennesker. Få kontakt med andre ikke-biologiske lesbiske mødre gjennom nettsamfunn eller lokale støttegrupper.
Ta tak i usynligheten med en gang. Jobb med LHBTQ+-kompetente terapeuter som forstår de unike utfordringene du står overfor.
Feir rollen din. Skap tradisjoner som hedrer din vei til morsrollen, selv om den er forskjellig fra samfunnets normer.
Ha selvmedfølelse. Når du føler deg «mindreverdig», må du huske at biologi bare er en liten del av det som gjør deg til en god forelder.
Når vi ser mot fremtiden, peker forskningen på flere områder der det er et skrikende behov for fremgang:
Juridisk reform: Automatisk anerkjennelse av medforeldre for likekjønnede par ved fødselen, i likhet med antatt farskap for heterofile par, vil eliminere enorme belastninger og utgifter for familiene.
Opplæring i helsevesenet: Helsepersonell trenger opplæring om ulike familiestrukturer for å kunne gi inkluderende og bekreftende omsorg som anerkjenner alle foreldre.
Arbeidsretningslinjer: Foreldrepermisjonspolitikken må utvikles slik at den inkluderer ikke-biologiske foreldre i likekjønnede forhold, og anerkjenner deres like store behov for tid til å knytte bånd.
Sosial bevissthet: Offentlige opplysningskampanjer som hyller familiemangfoldet, kan bidra til å redusere det emosjonelle arbeidet med å hele tiden forklare familien sin.
Når vi feirer Pride, la oss hedre medmødrene som hver dag minner oss på at foreldreskap overskrider biologien. Disse kvinnene navigerer i systemer som ikke er laget for dem, møter spørsmål som ingen foreldre bør måtte svare på, og elsker barna sine med den inderlige kjærligheten som definerer morskapet.
Til alle medmødre som leser dette: Kjærligheten din er ekte. Rollen din er legitim. Familien din er vakker. Og selv om veien noen ganger kan føles ensom, er du en del av et voksende fellesskap av foreldre som omdefinerer hva familie betyr for fremtidige generasjoner. Måtte reisen deres bli anerkjent, kjærligheten deres feiret og familiene deres støttet. For klokken tre om natten, når babyen gråter og kaffen er kald, er vi alle bare foreldre som gjør vårt beste. Og det er mer enn nok.
Forskningen er entydig: Barn med to mødre (biologiske eller ikke) blomstrer når de er omgitt av kjærlighet og omsorg. Utfordringen nå er at samfunnet må ta inn over seg det disse familiene allerede vet: En mors kjærlighet måles ikke i felles DNA, men i felles øyeblikk, felles drømmer og felles engasjement for å oppdra lykkelige og friske barn.
1. Breshears D. Understanding communication between lesbian parents and their children regarding outsider discourse about family identity. J GLBT Fam Stud. 2011;7(3):264–284. doi:10.1080/1550428X.2011.564946., https://doi.org/10.1080/1550428X.2011.564946
2. Breshears D. Coming out with our children: Turning points facilitating lesbian parent discourse with their children about family identity. Commun Rep. 2010;23(2):79–90. doi:10.1080/08934215.2010.511398., https://doi.org/10.1080/08934215.2010.511398
3. Zamperini A, Testoni I, Primo D, Prandelli M, Monti C. Because moms say so: Narratives of lesbian mothers in Italy. J GLBT Fam Stud. 2015;11(5):490–511. doi:10.1080/1550428X.2015.1102669., https://doi.org/10.1080/1550428X.2015.1102669
4. Prokos AH, Keene JR. Poverty among cohabiting gay and lesbian, and married and cohabiting heterosexual families. J Fam Issues. 2010;31(7):934–959. doi:10.1177/0192513X09360176., https://doi.org/10.1177/0192513X09360176
5. McInerney A, Creaner M, Nixon E. The motherhood experiences of non-birth mothers in same-sex parent families. Psychol Women Q. 2021;45(3):279–293. doi:10.1177/03616843211003072., https://doi.org/10.1177/03616843211003072
6. Renaud M. We are mothers too: childbearing experiences of lesbian families. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs. 2007;36(2):190–199. doi:10.1111/j.1552-6909.2007.00136.x., https://doi.org/10.1111/j.1552-6909.2007.00136.x
7. Maccio EM, Pangburn JA. Self-reported depressive symptoms in lesbian birth mothers and comothers. J Fam Soc Work. 2012;15(2):99–110. doi:10.1080/10522158.2012.662860., https://doi.org/10.1080/10522158.2012.662860
8. Howat A, Masterson C, Darwin Z. Non-birthing mothers’ experiences of perinatal anxiety and depression: understanding the perspectives of the non-birthing mothers in female same-sex parented families. Midwifery. 2023;120:103650. doi:10.1016/j.midw.2023.103650., https://doi.org/10.1016/j.midw.2023.103650